OPPGAVE:
Skriv et blogginnlegg der du forstørrer ett av følgende to øyeblikk: Øyeblikk 1: Du sitter på bussen på veg heim fra skolen en ettermiddag. Du er trøtt etter en slitsom dag på skolen, og du ønsker at det skal være stille rundt deg. Men så kommer to eldre damer på, og setter seg på setene rett bak deg. De er av den meget pratsomme sorten.
Utvidet øyeblikk til oppgave 1:
Jeg satt på buss 74 hjem til Nordstrand. Jeg lot tankene løpe løpsk samtidig som jeg hvilte hodet inntil bussruten som ristet i takt med motoren. Jeg var sliten og rytmene fra de dansende rutene og bussens stumme atmosfære vugget meg sakte, men sikkert inn i en slapp, døsig tilstand. Ubevisstheten spredde seg som et bedøvende medikament gjennom det blytunge hodet mitt. Jeg forsvant mer og mer inn i en verden av fantasier og absurde tanker. Like før jeg skal til å bli vugget i søvn, livner jeg brått til. To eldre damer, som både har tunge for kamferdrops, været og barnebarna, kommer på bussen. Der var den bussturen ødelagt. Jeg sukket lett, la hodet forsiktig tilbake på ruten og tenkte på den myke sofaen hjemme i stuen, samtidig som jeg febrilsk kjempet med å stenge ute de grove gamle damestemmene som utfylte den ellers tause og innholdsløse stemningen.
mandag 11. oktober 2010
Seksordsnoveller
”Skjegg og turban, hverdag, dødbringende smell”
”Mørk høstkveld, levende skygger, letal stillhet”
”Mørk høstkveld, levende skygger, letal stillhet”
torsdag 7. oktober 2010
Teateranmeldelse av "Romeo og Julie", Trøndelag Teater 06.10.10
"Romeo og Julie" er opprinnelig skrevet av William Shakespear rundt 1590, men har blitt modernisert og det skuespillet som blir vist på Trøndelag Teater i høst, gjenspeiler historien sett fra dagens samfunn. Regissøren bak dette dramaet er Marit Moum Aune. Hun er anerkjent i teatermiljøet blant annet for sin ungdommelige måte å vinkle et skuespill på og for å blande inn humor i de tristeste stykker.
"Romeo & Julie" er et helt greit stykke satt opp ved Trøndelag Teater. Det første jeg tenkte før jeg så stykket, var at det umulig kunne bli verre enn filmen med samme navn fra 1996. Jeg ventet meg selvfølgelig et litt klissete og alt for klisjefylt skuespill og fikk uten tvil det jeg ventet meg. Samtidig synes jeg at skuespillet klarte seg greit forhold til å kombinere det litt eldre språket, i en moderne setting, men med ,ifølge meg, noen feiltrinn som resultat av til dels overspilling. Kulissene og sceneoppsettet av Even Børsum synes jeg var bra gjennomført og jeg liker den minimalistiske stilen dette sceneoppsettet gjenspeiler.
Historien tar plass i Verona, en by som preges av to mektige familiers fiendskap. Montaguene og Capuletene har vært i stadig strid og ingen fred er innen rekkevidde. Handlingen starter med at Romeo er ulykkelig forelsket i Rosanlind og går rundt i konstant sorg. Familien og vennene hans blir bekymret for ham, så hans søskenbarn Benvolio og hans venn Mercutio tar han med på Lord Capulets kostymeball for å vise at det er flere kvinner for ham enn Rosalind. Dette ser ut til å fungere, for allerede samme kveld faller Romeo for en annen ung kvinne. Hans sorg og lengsel ser ut til å gi slipp, men alt skal vise se seg å ta en brå vending igjen når Romeo finner ut at det er unge Julie Capulet han har truffet. Til tross for fedrenes strid begraver de sitt hat til hverandre i kjærligheten og blir hemmelig viet av Fader Lorenco.
Senere i handlingen blir Romeos venn Mercutio drept i hans armer av Tybalt, Lord Capulets nevø. Dette resulterer i at Romeo nå blir dømt til eksil av Veronas prins, som har sett seg lei av de to familienes konstante feide.
I mellomtiden ønsker Julies far at Julie skal gifte seg med en mektig grev Paris, noe Julie ikke er så begestret for. Julie bestemmer seg for å be Fader Lorenco om hjelp og han kommer opp med en enkel, men risikofylt plan. Julie skal drikke et brygg som får henne inn i en tilstand hvor hun vil kunne oppfattes som død. Fader Lorenco skal så sende et brev til Romeo om at han skal komme å hjelpe han med å hente Julie fra gravkammeret der hun vil ligge og bringe henne ut til Romeos nye hjem utenfor Verona.
Men vil Fader Lorencos plan fungere og bringe de to sammen igjen?
Til tross for enkelte gode skuespillerprestasjoner (noe som trekker opp stykkets karakter til de grader) gir jeg dette stykket en svak treer og anbefaler kun de som har en sær interesse for teater å se dette stykket. En av grunnene til dette er at skuespillet blir litt rotete utover i andre akt og det skaper en følelse av at det er noe av handlingen som ikke blir fortalt. Selv om de fleste kan historien kan man ikke utelate eller rett og slett hoppe over å fortelle hendelsesforløpet. Dette ødelegger også en del av "stemningen" siden slutten av skuespillet er som å løpe over ett brennende bål og skulle fortelle livshistorien sin. Det går alt for fort frem og stykket som bygget seg opp greit i første akt, synker som en stein i andre akt. Jeg vil også trekke frem Julie som går fra å være en usikker 14 åring til å bli en mye eldre og moden kvinne, både språklig og handlingsmessig. Det jeg prøver å si er at rollen Julie forandrer seg litt for mye iløpet av stykket, noe som skaper forvirring og gjør at troverdigheten til karakteren minker.
For oss vanlig dødelige, med en ikke så alt for stor tilknytning til klisjeer og trange teaterstoler, så ender stykket som det alltid har gjort, så ikke ta deg bryet med å se det.
Bildet er hentet fra: http://radiorevolt.no/2010/09/anmeldelser/teater-romeo-og-julie/
"Romeo & Julie" er et helt greit stykke satt opp ved Trøndelag Teater. Det første jeg tenkte før jeg så stykket, var at det umulig kunne bli verre enn filmen med samme navn fra 1996. Jeg ventet meg selvfølgelig et litt klissete og alt for klisjefylt skuespill og fikk uten tvil det jeg ventet meg. Samtidig synes jeg at skuespillet klarte seg greit forhold til å kombinere det litt eldre språket, i en moderne setting, men med ,ifølge meg, noen feiltrinn som resultat av til dels overspilling. Kulissene og sceneoppsettet av Even Børsum synes jeg var bra gjennomført og jeg liker den minimalistiske stilen dette sceneoppsettet gjenspeiler.
Historien tar plass i Verona, en by som preges av to mektige familiers fiendskap. Montaguene og Capuletene har vært i stadig strid og ingen fred er innen rekkevidde. Handlingen starter med at Romeo er ulykkelig forelsket i Rosanlind og går rundt i konstant sorg. Familien og vennene hans blir bekymret for ham, så hans søskenbarn Benvolio og hans venn Mercutio tar han med på Lord Capulets kostymeball for å vise at det er flere kvinner for ham enn Rosalind. Dette ser ut til å fungere, for allerede samme kveld faller Romeo for en annen ung kvinne. Hans sorg og lengsel ser ut til å gi slipp, men alt skal vise se seg å ta en brå vending igjen når Romeo finner ut at det er unge Julie Capulet han har truffet. Til tross for fedrenes strid begraver de sitt hat til hverandre i kjærligheten og blir hemmelig viet av Fader Lorenco.
Senere i handlingen blir Romeos venn Mercutio drept i hans armer av Tybalt, Lord Capulets nevø. Dette resulterer i at Romeo nå blir dømt til eksil av Veronas prins, som har sett seg lei av de to familienes konstante feide.
I mellomtiden ønsker Julies far at Julie skal gifte seg med en mektig grev Paris, noe Julie ikke er så begestret for. Julie bestemmer seg for å be Fader Lorenco om hjelp og han kommer opp med en enkel, men risikofylt plan. Julie skal drikke et brygg som får henne inn i en tilstand hvor hun vil kunne oppfattes som død. Fader Lorenco skal så sende et brev til Romeo om at han skal komme å hjelpe han med å hente Julie fra gravkammeret der hun vil ligge og bringe henne ut til Romeos nye hjem utenfor Verona.
Men vil Fader Lorencos plan fungere og bringe de to sammen igjen?
Til tross for enkelte gode skuespillerprestasjoner (noe som trekker opp stykkets karakter til de grader) gir jeg dette stykket en svak treer og anbefaler kun de som har en sær interesse for teater å se dette stykket. En av grunnene til dette er at skuespillet blir litt rotete utover i andre akt og det skaper en følelse av at det er noe av handlingen som ikke blir fortalt. Selv om de fleste kan historien kan man ikke utelate eller rett og slett hoppe over å fortelle hendelsesforløpet. Dette ødelegger også en del av "stemningen" siden slutten av skuespillet er som å løpe over ett brennende bål og skulle fortelle livshistorien sin. Det går alt for fort frem og stykket som bygget seg opp greit i første akt, synker som en stein i andre akt. Jeg vil også trekke frem Julie som går fra å være en usikker 14 åring til å bli en mye eldre og moden kvinne, både språklig og handlingsmessig. Det jeg prøver å si er at rollen Julie forandrer seg litt for mye iløpet av stykket, noe som skaper forvirring og gjør at troverdigheten til karakteren minker.
For oss vanlig dødelige, med en ikke så alt for stor tilknytning til klisjeer og trange teaterstoler, så ender stykket som det alltid har gjort, så ikke ta deg bryet med å se det.
torsdag 23. september 2010
Appelativ tekst om banan
Kom å kjøp!
onsdag 15. september 2010
Fortvila
Nynorsk oppgåve:
Fortviling.
Eg kjenner meg bitter og lei
Usikker, trøtt
Ein uønskt og alt for kjent kjensle kryp opp langs ryggen min
Fortvilelse?
Som eld i tørt gras tek han seg fram
Rørsler ved ei kjensle i meg, ei som seier eg skal gje opp
Alt blir så mykje vanskeligere
Fortvilelse!
Fortviling.
Eg kjenner meg bitter og lei
Usikker, trøtt
Ein uønskt og alt for kjent kjensle kryp opp langs ryggen min
Fortvilelse?
Som eld i tørt gras tek han seg fram
Rørsler ved ei kjensle i meg, ei som seier eg skal gje opp
Alt blir så mykje vanskeligere
Fortvilelse!
Abonner på:
Innlegg (Atom)